Det eldste skolebygget, som er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan, sto ferdig i 1861. Men den første skole ved navn «Sagene» så dagens lys alt i 1741, som første allmueskole i Aker. Skolen ble siden delt inn i «Østre», «Vestre» og «Nordre» Sagene skole. Men etter hvert var det ikke plass til alle elevene i skolenes lokaler, og det ble bestemt at det skulle bygges en ny stor skole, kalt Sagene skole. Da hadde Sagene-området blitt en del av Oslo, eller Kristiania, som hovedstaden het den gangen.
Skolen ligger i det unike området som Byantikvaren kaller «Sagene kulturmiljø», rett ved Beierbrua. Her startet den industrielle revolusjon i Norge. De første tekstilfabrikkene i landet lå på Sagene, langs Akerselva. Omgitt av gamle fabrikkbygninger og en mølle, arbeiderboliger i tre og mur, gamle byvillaer og et tidligere folkebad, bryggeri, og forsamlingslokale, finner vi Sagene skole. Den gang skolen ble bygget, var Sagene et eget lite samfunn, og skolen en viktig del av dette. Det var mye fattigdom i området, og skolen spilte en viktig rolle ikke bare for å lære barna å lese, skrive og regne, men også for deres påkledning, hygiene og bespisning. Forfatter Oskar Braaten, som har skildret fabrikkmiljøet ved Akerselva i en rekke romaner og skuespill, var elev ved Sagene skole.
Sagene skole ble fra 1930-tallet en internasjonalt kjent «mønsterskole» for moderne pedagogikk under den formidable Anna Sethnes ledelse. I 1930 fikk hun tillatelse til å sette i gang sine radikale pedagogiske forsøk, kjent som «Sagene-forsøkene». De pedagogiske prinsippene som her ble prøvd ut, satte siden sitt preg på norsk skole generelt. Skolebygget som ble oppført i 1926 var enestående i sitt slag, og ble modell for senere skolebygg i resten av landet, og også utenlands.
Under andre verdenskrig ble skolebygningene okkupert og brukt som kaserne for tyskerne. Elevene måtte da få undervisning i provisoriske lokaler rundt omkring i bydelen.
Etter krigen ble bygningene til leirskolen «Vesle Sagene», ved Brandbu i Gran kommune, kjøpt inn til skolen, på initiativ fra overlærer Katrine Arnesen, Anna Sethnes etterfølger – og etter iherdig dugnadsinnsats fra lærere og foreldre. Målet var at barn fra byen skulle få oppleve natur, frisk luft og praktisk undervisning. Leirskolen eksisterer og brukes av elever, lærere og foresatte den dag i dag.
Fra 1970-tallet fikk skolen flere elever med innvandrerbakgrunn, og én av Norges første «tospråklige» skoleklasser ble opprettet på Sagene skole i 1982. I 1983 truet nynazister med å utløse en bombe dersom Sagene-elevene gikk i 17. mai-toget. Knut Frydenlund og Gro Harlem Brundtland var blant politikerne som meldte seg til å gå sammen med elevene i toget. Truslene vedvarte og skolen gikk i front i kamp mot rasisme og for en inkluderende 17. mai-feiring. Året etter gikk Sagene-elevene i flaggborgen med slagordet «17. mai for alle».
Elevtallet gikk nedover fra 1960-talllet, men økte igjen utover 1990-tallet. Fra skoleåret 2003-04 har skolen både vært barne- og ungdomsskole. Det er i dag om lag 570 elever ved skolen. Alle skolebygningene ble totalrestaurert rundt årtusenskiftet. Rehabiliteringen var ferdig i 2003. Skoleanlegget er i sin helhet fredet som kulturminne. Bygningene har «høy skolehistorisk verdi, høy aldersverdi og høy miljøverdi» ifølge Riksantikvaren.
Sagene skoles historie er et stykke norsk skolehistorie, Oslohistorie og Norgeshistorie. Har du lyst å lese mer om den, kan du laste ned heftet Historier om Sagene skole som en gruppe foresatte laget til skolens 160 årsjubileum i 2021. Heftet formidler kunnskap fra mange ulike kilder, inkludert boken Skolen ved fossen, som skolen selv utga i 1961.
Hos Byantikvaren kan du lære mer om det spennende historiske området skolen ligger i.
Kilder:
Sagene skole (1961): Skolen ved Fossen. Oslo: Sagene skole.
Sagene skole (2021): Historier om Sagene skole. Oslo: Sagene skole.
Byantikvaren i Oslo (2020): Sagene kulturmiljø. Oslo: Byantikvaren, Oslo kommune.
Riksantikvaren (1996): «Sagene skole - Sagene bad - Biermanns gate 2 / Undervisningsanlegg», www.Kulturminnesok.no